tirsdag 15. desember 2009

Flammen og Citronen - En filmanmeldelse



Flammen og Citronen er en dansk film på 2 timer og 13 minutter, som kom ut i slutten av 2008. Regissøren er Ole Christian Madsen, og i filmen finner vi kjente fjes som Mads Mikkelsen, Thure Lindhart og Christian Berkel. Filmen kan sees på som en slags dansk versjon av den norske suksessen Max Manus, en film om den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Danskene hadde en motstandsbevegelse som opptrådte i det skjulte, og det er denne motstandsbevegelsen vi følger i filmen.
På grunn av flere blodige og voldelige scener har filmen aldersgrense 15 år.



Vi følger de to motstandsfolkene Bent ”Flammen” Faurschou-Hviid og Jørgen ”Citronen” Haagen Schmith. De var medlemmer av den kjente motstandsgruppen Holger Danske som kjempet for et fritt Danmark under andre verdenskrig. De to hovedpersonene er veldig forskjellige. Flammen er den yngste av de to. Han har et veldig svart-hvitt-syn ovenfor tyskerne og danskene, noe som kan gjøre han et lett mål i denne verdenen av lureri og svik. Citronen er eldre, har mye mer livserfaring og er en følsom og mer stabil person på mange områder. Dessverre har han problemer i forhold til familielivet, som påvirker han som person i filmen.

Hovedpersonene har, som nevnt tidligere, kallenavn. ”Flammen” sitt kallenavn, kommer av det røde håret. ”Citronen” har fått kallenavnet sitt på grunn av sitt konstante sure humør.


Skuespillerene i filmen gjør en ekstremt god jobb og er ekstremt troverdige i sine roller. Historien som fortelles baserer seg på sann historie noe som gjør at også filmens historie er veldig troverdig. Vi blir satt godt inn i det å leve i et okkupert land fylt av frykt og usikkerhet. Filmen engasjerer antageligvis spesielt dansker, etter som den inneholder virkelig, dansk hitorie. Som nevnt tidligere, kan denne filmen sammenlignes opp mot Max Manus som en slags dansk parallell.

tirsdag 8. desember 2009

F*** You!

Da har vi fått i oppgave å skrive om "lyrikk i musikk".


Jeg har valgt å ta for meg sangen Fuck you av Lily Allen Valgte denne sangen fordi jeg synes at den har en helt fantastisk genial mening, som jeg kommer tilbake til senere, og fordi sangen er fengende.

Ved kun å høre sangen en enkelt gang, skjønner man ikke nødvendigvis hvem ”Fuck you” er ment til, men ved å se nærmere på teksten ser vi tydelig hvem den er rettet mot. Teksten appellerer til George W. Bush og de som deler hans syn på politikken, på en angripende måte. Teksten inneholder veldig direkte samfunnskritikk, men det er ikke formulert på en direkte måte, men ved hjelp av metaforer og symboler kommer republikanernes inkompetente tankegang tydelig fram. Vi kan selvfølgelig også trekke tråder fra tekstens betydning, opp mot det latterlige, norske, politiske partiet Frp.

Melodien til sangen er relativt lystig og rask, noe som ikke nødvendigvis passer så veldig godt med teksten. Likevel tror jeg sangens listepopbaserte oppbygning er veldig viktig. Det er snakk om typisk listepop, men med et politisk budskap, noe som vi ikke nødvendigvis ser så alt for ofte nå til dags.
Godt å se at noen artister ser forskjell på rett og galt i alle fall 

Bildet er hentet fra Flickr.com